Else Jorun Karlsen og Ann Cathrin Gjevikhaug (2013): Prosjekt minoritetsspråklige barn med funksjonshemning; Med fokus på; deres tospråklige og tokulturelle bakgrunn. Rapport. Et samarbeidsprosjekt mellom Sørlandet kompetansesenter og seksjon barnhabilitering ved sykehuset Østfold.

Else Jorun Karlsen og Ann Cathrin Gjevikhaug (2013) Minoritetsspråklige barn med funksjonshemninger: Utvikling av to- eller flerspråklighet: Kronikk i Utdanning nr 6/2013 s.46 -49

Else Jorun Karlsen, Per E. Garmannslund, Mariana Gustafsson: Tospråklige i førskolelærerutdanning - et problem eller en ressurs? Utarbeidet i et samarbeid mellom Oxford Research og Sørlandet kompetansesenter; oppdrag fra Høgskolen i Hedmark.(2011)-

Else Jorun Karlsen og Kirstin Bergem ( 2007-2011) Utvikling av relasjonskompetanse i skolen. Marte Meo som redskap. Evaluering av et prosjekt i Grimstad kommune.

Else Jorun Karlsen og Arlene Temte (2010) ; Rapport fra delprosjektet i Vennesla kommune: Overgang barnehage - skole for minoritetsspråklige barn. 

Karlsen, Else Jorun; Skaar, Karl; Viblemo, Tor Egil ;Se han snakker. Evaluering av kartleggingsverktøyet Språk4. Utarbeidet i et samarbeid mellom Oxford Research og Sørlandet kompetansesenter på; oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, 2008.

Initiativtaker til regionalt faglig nettverk for minoritetspråklige.

Karlsen, Else Jorun: Utviklingsstøttette gjennom samspill; betydning for tospråklig utvikling Spesialpedagogikk, nr.3/2007.

Karlsen, Else Jorun:Språkvansker hos minoritetsspråklige barn, unge og voksne Temahefte nr.7/2006 Norsk Logopedlags småskrifter.

Karlsen, Else Jorun (2004). Hvordan bedre relasjonen mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige i barnehagen.  Det lille barn og de store muligheter. Barn-barn relasjoner. Landskonferansen i Kristiansand 2.-4.juni 2004. - Konferanserapport. - Kristiansand: Sørlandet kompetansesenter. - ISBN: 82-75761352

Karlsen, Else Jorun og M. Nordgren (2004): Tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever Spesialpedagogikk nr 1/2004.

Karlsen, Else Jorun og Nordis Landa (2002): Kartlegging av barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Spesialpedagogikk nr 5/2002.

Samarbeidsprosjekt omkring ganeplater/ Kirstin Bergem, Else Jorun Karlsen, Margit Astrid Aalandslid. Logopeden 2002, nr 1.

Kristiansand: Sørlandet kompetansesenter.Samarbeidsprosjekt omkring ganeplater/ Kirstin Bergem, Else Jorun Karlsen, Margit Astrid Aalandslid. Nettverksnytt 2002, nr 1.

Kristiansand: Sørlandet kompetansesenter.;It takes two to talk. Kirstin Bergem, Monica Ingemarsson, Else Jorun Karlsen, Nettverksnytt 2001, nr 2.

Kristiansand: Sørlandet kompetansesenter It takes two to talk;/ Kirstin Bergem, Monica Ingemarsson, Else Jorun Karlsen; Logopeden 2001, nr.2

Jørgensen, Reidar Anker og Else Jorun Karlsen (2000) Kartlegging og evaluering av hvordan opplæring og stimulering av barn under tre organiseres og gjennomføres i Norge?. SOR-rapport, 2000 nr.4

Karlsen, Else Jorun (2000). Antatte spesifikke lese- og skrivavansker hos tospråklige barn : Spesialpedagogikk 2000, nr. 8

Karlsen, Else Jorun (1998). Diagnostisering av tospråklige elever med antatte spesifikke lese- og skrivevansker. En studie av noen kompetansesentres elevjournaler.  Oslo: Universitetet i Oslo/Kristiansand: Høgskolen i Agder. Hovedoppgave 1998

Omtaler i avis og tidsskrift https://www.aftenposten.no/norge/i/0Gvb2/Selvtillit-med-bedre-sprak

 http://www.filmarkivet.no/film/details.aspx?filmid=400077

 https://www.aftenposten.no/norge/i/0Gvb2/Selvtillit-med-bedre-sprak

Informasjonsfilm.

Sammen med kommunikasjonsrådgiver Sveinung Wiig Andersen ved kompetansesenteret har Else Jorun Karlsen produsert informasjonsfilmen "Med språket som døråpner". Filmen retter seg mot barnehagepersonell og andre som er opptatt av minoritetsspråklige barn og språkstimulering. Filmen har vakt stor interesse blant barnehager i hele landet.- Mange tospråklige barn er så svake i norsk når de begynner på skolen at de sakker akterut og blir satt i spesialundervisning, sier Karlsen.For å snu den negative trenden etterlyser hun mer språkkunnskap og flerkulturell kompetanse hos dem som jobber med barn.Men hun advarer mot for ensidig fokus på språkstimulering for å bedre skoleprestasjonene. - Språk er først og fremst viktig for å få en rikere barndom, samhandle og forstå. Mange barn opplever å bli ekskludert fra leken fordi de ikke mestrer språket, sier Karlsen.På Øvre Slettheia bruker de spill og konkreter for å øve inn dagligdagse begreper.- Vi jobber systematisk med språket for at barna skal ha et best mulig grunnlag når de begynner på skolen. Opplæringen er først og fremst rettet mot de minoritetsspråklige barna, men alle nyter godt av dette, sier førskolelærer Ane Birte Askildsen.- Hva gjør vi når vi står opp om morgenen? spør språklærer Marit Hansen.- Vi vasker oss med såpe og klut, sier Isabel Lystad, og tar frem klut og såpe fra haugen med ting som ligger i en tøypose på bordet. Hun snakker norsk i barnehagen, norsk med sin mor og spansk med sin far.Etter språktimene springer barna ut og bruker språket i lek.- Språk smitter ikke - barna må selv bruke det, sier Marit Hansen. Ane Birte Askildsen advarer mot å ta lett på de barna som har et tilsynelatende godt overflatespråk. - Barnet kan lære et dagligspråk i løpet av en toårsperiode, mens det kan ta mye lengre tid å utvikle norsk språk slik at det kan fungere i skolesammenheng, sier Askildsen.